På jobbintervju er spørsmål om svake sider eller dårlige egenskaper fortsatt mye brukt. Der sitter du og selger deg inn så godt du kan som den beste kandidaten, og så skal du plutselig avsløre dine feil og mangler? Hvorfor?

Hvis intervjueren opplever at du er reflektert, har selvinnsikt og svarer ærlig – så øker vel sjansen for et «salg». Og mange som har trent på jobbintervjusituasjoner, har fått gode råd på veien.

De fleste ekspertene mener at du ikke kan unnlate å svare. Jeg er litt uenig. Jeg mener det går an å svare at du selvfølgelig også har dine svakheter, men at du er profesjonell og ikke tar med deg dette på jobb. Så hvis intervjuer tok en referansesjekk hos kjæresten/ektefellen/barna/nære venner – ville hen kanskje fått andre svar enn hos tidligere arbeidsgivere. Du har ikke fått noen klager så langt fra kollegaer eller ledere. Hvis det er sant, da. Jeg mener bare at du trenger ikke å dikte opp dårlige egenskaper som er relevante for jobben du skal gjøre, hvis det faktisk ikke er noen som er opplagt.

Du kan også svare på spørsmålet med å trekke frem fakta. Slik som at du ikke har så mye erfaring fra feltet, eller de aktuelle IT-systemene, eller at du ikke har nøyaktig den formelle kompetanse de har etterspurt. Så følger du opp med hvorfor du mener du er en god kandidat likevel.

Kanskje er du en av dem som syns det er enkelt å ramse opp dårlige egenskaper om deg selv. Da er gjerne rådet at du bare skal dele de egenskapene som kan være konstruktive. Den klassiske er «utålmodig» – som indikerer at du har masse driv og får ting til å skje. Eller at du er «grundig», altså at du leverer høy kvalitet, men at det kan gå ut over tempoet. Men blir det ikke litt dumt når intervjueren møter seks kandidater som sier nøyaktig det samme, fordi alle har lest på internett at disse egenskapene er «trygge» å trekke frem på et jobbintervju?

Jeg hørte nylig på et foredrag med Personalhuset i Oslo, og der fikk jeg presentert en morsommere måte å finne ut av dette på. En metode som krever både selvrefleksjon og god forståelse av oppgavene / miljøet du skal inn i. Tilsvarende metode benyttes også i lederutviklingsprogrammer m.m..

Ta utgangspunkt i dine GODE SIDER. Og tenk etter; i hvilke tilfeller/situasjoner kan dine gode egenskaper bli til noe negativt, i den aktuelle jobben og det arbeidsmiljøet du ønsker deg inn i?

Kanskje trekker du frem at du er modig. At du trosser eventuell frykt og går løs på oppgavene. At du ikke lar din egen usikkerhet hindre deg. Innebærer det også at du kan bli FOR risikovillig? Innebærer det at du forventer det samme av andre, og har lite forståelse for at andre er tydelige på sine grenser for hva de vil/ikke vil utsette seg for? De feige lever lengst, sa en kollega til meg da det ble mye mas fra min side om å være modig.

I stedet for å, helt ut av det blå, prøve å finne på noen «smarte» negative egenskaper eller dårlige sider, går metoden ut på å ta utgangspunkt i de sidene du selv er mest stolt av – og som du mener gjør deg til en egnet kandidat for stillingen – og så se hvilke negative utslag denne egenskapen kan gi.

Gjør du dette egenarbeidet, vil du finne svar på det fryktede spørsmålet. Svar som er unike for deg, ærlige, troverdige og som kan backes opp med eksempler og gjennomtenkte scenarioer på den aktuelle arbeidsplassen.

^{(Photo by Paola Aguilar on Unsplash)}