Noen tror at hvis de ønsker seg noe sterkt nok, så får de det.
Noen tror at hvis de kan drømme det, så kan de gjøre det.*
Tenk deg skuffelsen, eller følelsen av å feile, når det viser seg at det ikke var så enkelt? Spesielt dersom noen får en til å tro at det er ens egen skyld at en mislykkes, eller tiltrekker seg sykdom, lidelse, ulykke og uår. Dersom man bare hadde trodd litt mer (på seg selv eller noe utenfor), eller tenkt litt gladere tanker, så ville man vært frisk og problemfri.
Jeg sitter med Knut Nærums bok Sitt ned og hold kjeft. Jeg fant den frem igjen etter at en ung mann sa til meg: ”Jeg orker ikke mer av det tenk positivt-preiket”.
Amen to that, brother.
Når jeg har et problem, så opplever jeg ikke problemet som mindre bare fordi noen kaller det en ”utfordring”. Det hjelper heller ikke at velmenende personer snakker om løsningsfokus og at Universet vil meg vel.
Jeg vil bli forstått! Jeg vil at noen skal være enig i at jeg har et problem. Og at mitt problem er et sabla kjipt problem å ha! Først da, når jeg føler at jeg blir forstått, kan det være fruktbart å sparre sammen om hvordan jeg kan angripe problemet. Og det handler ikke om å fokusere all min energi på å tenke at det løser seg.
Det handler om å gå fra grubling og bekymring til planlegging og handling. Det handler om en konkret handlingsplan.
”Når du står med dritt til halsen, må du ikke henge med hodet”.
Jeg liker ovennevnte oppfordring. Jeg er jo ikke motstander av å tenke positivt. Selvfølgelig ikke. Jeg syns bare det å presentere det som en løsning på alt, er en fryktelig belastning å tillegge noen som sliter. Jeg er også stor tilhenger av å drømme! Når du har tilgang til drømmer og fremtidshåp, da åpner nye muligheter seg. Kanskje blir det ikke akkurat som du drømmer om, men det blir mulig å lete etter alternativer som kan gi noen av de samme verdiene som i drømmen.
Noen opplever oppfordringen om å drømme som et hån. «Jeg står i en umulig situasjon, uten løsning i sikte – og du tror at jeg kan tillate meg å drømme?» Det kan tidvis være lurt å starte et annet sted.
Anerkjenn det vanskelige. Støtt personen. Hjelp vedkommende å identifisere de største hindrene for å endre situasjonen. Og lag en konkret plan for å gå løs på skitthaugen, ett spadetak av gangen.
Jeg viste den unge mannen som åpenbart hadde fått nok av oppmuntringer av typen ”You can do it”, et bilde fra boken til Nærum. Bildet lignet på illustrasjonsbildet i denne bloggen. Svart bakgrunn og hvit tekst. Rene ord for penga: GI OPP. En herlig, forløsende latter fulgte. Viljen til å fortsette likeså.
Det ville neppe funket på alle. Men det gjør altså heller ikke ”Tenk positivt.”
*Ifølge Knut Nærum i ovennevnte bok, er det åpenbart at Walt Disney må ta noe av skylden for at vi tror vi kan få alt vi ønsker oss.
Om det bare var SÅ lett:
«When you wish upon a star
Makes no difference who you are
Anything your heart desires
Will come to you.»
