Den unge mannen sto foran inngangsdøra til JobLearn med hånda på håndtaket, sånn som han hadde gjort utallige ganger de siste tre månedene. Også denne gangen vant angsten, og han snudde og dro hjem igjen. Hver eneste gang svei følelsen av å ikke mestre, følelsen av å ikke ha kontroll på eget hue eller nerver. JobLearn visste at han hadde et stort ønske om å delta, men terskelen for å møte de andre deltakerne i kursrommet ble for stor. Ville det være annerledes å møtes ute i det fri?

NAV, Frisklivssentralen og JobLearn slo seg sammen og arrangerte en utedag med hyggelige aktiviteter. JobLearn-veileder avtalte med deltaker at de to skulle møtes og gå sammen, og lot resten av gruppa gå i forveien til bestemmelsesstedet. Det ble en fin samtale på veien, praten gikk litt lettere enn på telefon. Det var ikke noen høytidelig presentasjon av den sist ankomne, men han ble møtt av de magiske ordene fra en annen ungdom; vil du være med?

Deltaker deltok på hele aktivitetsdagen og var full av pågangsmot for å klare å møte opp i tiltaket etter dette.

Dessverre varte ikke mestringsfølelsen så lenge. Samme situasjon dagen etter. Så nær, bare inn døra og opp trappa og så ville han være der, men det nyttet ikke. Han snudde og dro hjem igjen. Deltaker fortalte at tankekjøret bygget seg opp på veien. Han gikk optimistisk hjemmefra, men for hver meter ble han mer og mer sikker på at han ikke ville klare det. Hvordan kunne vi støtte han?

Både JobLearn og det lokale NAV-kontoret hadde et sterkt ønske om å hjelpe. NAV avgjorde at de ville tilby å hente deltaker med bil hjemme, og følge ham til tiltaket. Slik kunne han få snakket om tankene som meldte seg på veien, og få støtte til å stå i det. Etter 14 dager med kjøring fra NAV, klarte deltaker å møte opp selv. Når han først var inne i gruppa, tok de andre vare på han. De magiske ordene: Takk for sist, det var hyggelig! Noen vennlige smil. Noen blikk som sier; du er ålreit – jeg er ålreit. Plutselig var det mer ålreit å komme til fellesskapet, enn å la være.

Kartleggingen viste raskt at deltaker hadde både interesse og evner innenfor et spesielt fagområde. Han ønsket å sjekke ut om arbeid innenfor dette kunne være noe, og jakten på et praksissted som kunne ivareta akkurat denne deltakeren var i gang. Når veileder først fant det, var det ingen tvil. En voksen dame med et stort hjerte og sterkt faglig engasjement, svarte entusiastisk ja til å hjelpe denne ungen mannen videre mot arbeid. Deltaker fortalte selv hvor langt nede han hadde vært, og hvordan angsten hadde bidratt til utenforskap.

Noen mennesker skjønner bare greia. De skjønner bare hvordan de skal få noen til å oppleve at de er mer enn sine begrensninger. De setter lys på ressursene, på alle de fine egenskapene, på all kompetansen og styrken. Og de løfter og bygger, og får verdens beste lagspillere og medarbeidere på kjøpet.

Nå er den unge mannen helt sikker på jobbmålet, og sammen med arbeidsgiver bekrefter de at det går bedre og bedre.

NAV-veileder og JobLearn-veileder reiser sammen på besøk til deltaker ute i bedriften, og må klype seg litt i armen. Med egne øyne ser de hvordan han blir tryggere og tar mer selvstendig ansvar og initiativ. Gradvis får han prøve seg på flere og større oppgaver, og han er så fin i møte med kunder at han får høre det direkte fra kundene selv.

Takket være et fantastisk samarbeid mellom NAV, JobLearn og Arbeidsgiver, har en ung mann med enormt mot, utholdenhet og vilje fått akkurat den støtten han trengte for å komme seg videre. Slik oppfyller vi Ungdomsgarantien fra 1. juli 2023.

Om hans historie inspirerer?

Tja, hva syns du? 🧡

(Illustrasjonsbilde fra Pixabay av Peter Mayer / Petahmayer)