Det var ingen som drømte om å falle utenfor da de var små. Bli rike og ikke være avhengig av en åtte til fire-jobb, kanskje – men ingen drømte om å gå på trygd eller være avhengig av sosialhjelp. Ingen drømte om å være ekskludert. Ingen ønsket seg utfordringene som gjør at de står utenfor fellesskapet, uansett om det handler om uflaks, nedbemanning, helse eller andre forhold.

I Norge skal i utgangspunktet alle ha de samme rettighetene og mulighetene, men i praksis er det store forskjeller. Alle mennesker har en historie, og tilfeldigheter som sykdom eller livshendelser kan påvirke mulighetene i arbeidslivet betydelig. For å ikke snakke om forskjellsbehandling, bare fordi.

Tenk litt på hvordan du selv har det med å begynne på igjen på jobb etter en ferie. Eller en helg, for den saks skyld. Forestill deg så hvordan det er å skulle starte i jobb etter måneder eller år med ledighet. Tid som sannsynligvis har vært viet til økonomiske bekymringer, frykt for fremtiden og skam eller fortvilelse over situasjonen du er i.  

I JobLearn er vi ikke noe glad i uttrykk som «hull i CV». Hva betyr det, egentlig? Ingen har «hull» i CV-en sin. Tiden er fylt med noe. Ofte noe leit og vanskelig. Jeg har selv opplevd å bli sagt opp på grunn av nedbemanning. Det var ingen annen grunn enn ansiennitet som gjorde at nettopp jeg måtte gå. Jeg forstod det rasjonelt, men fikk vondt i magen likevel. Stemmen inni meg sa: «Hvis de virkelig ville, så hadde de vel funnet en måte å beholde meg på?». Så kort veien er, til å føle at man ikke er god nok!

Alle med egenerfaring av å stå utenfor en periode, eller som jobber med å hjelpe ulike målgrupper ut i, eller tilbake til arbeid, forstår at det er flust med ressurser, gode holdninger og viktige egenskaper som kan tilskrives utfordringene som er møtt. Det er kanskje ingen som er så motiverte for jobb, og som vet så mye om hva det faktisk betyr å være inkludert, som de som har følt på utenforskap.

Gjennom prosjektet «Drømmer for Norge», ville NRK i 2014 fange nordmenns drømmer og framtidstanker 200 år etter at Norge fikk sin egen grunnlov. Hele folket ble invitert til å drømme for framtida. Ikke overraskende handlet mange av drømmene om å få seg en god jobb.

Heller ikke overraskende, drømte absolutt ingen om å bli arbeidsledig.